Yst i ran mektige Norafjorn, frao gudn Nor si ti.
Yst i Lomeldi,
heimsta Slind vart 'a pao Hydneshaugen i ran sista helfti ao ra fjera aorhondra lakt ain haug før ain windir.
Ai mannalaonge kjista ao stain so alder breste.
I kjistao ve hass høgre sia ait laongsverd laog, ai spenna ao bråns kappao hass hildt,
Ve fotendn to lairka me bisk.
Utafø kjistao ve venstre gavlvaiggj, to spjut laog klar, håve vendt mot vest.
Alt ti feri...
Men i førra aorhondra ottao børja, uvitande menn me hoga fø jor,
rødde vekk fjortan aorhondra sjilefri i trihondra børe me stain.
Uvitande dai va om ottao, gudadn sitt raseri skapte.
Dan ivigvarande ottao so framleis herska haimst i Slind dan dag i dag.
Dar e ai bysle stemning, ait mørke follt ao kjainsle,
guda so kan ta frao reg da ain traingje meste, ait sinnelag.
Framleis ha maonge otta før å ferdast mødlo Saoknardalr å Laikvangir itte kvelda fitabil.
Kong Hydnes haug...
| 
| 
