Jeg sÜnn av torden som vandrer blant alver of troll
Hersker over denne skog
Der hvor intet menneske har satt sitt spor
Der hvor trollmen og drager har rĊdet i all sin tid
Og de hÜyeste slottstĊrn berÜrer himmelriket
Der hvor dragene driver sine blot
Der hvor fjelltrollet holder
Sin offerfest med sine kjemper
Rister jorden som torden
Og alle da smĊ alver gjemmer seg
I sine trygge smĊ hjem
Mens andre taper sitt liv blant de store
Skogens lyseste slette er slik som mÜrkets mÜrke dal
Hvor kun dragene skaper lys
Og nattens krigere trer frem
Mens trollmenn sprer sin trolldom
Og i enden av skogen kan man skimte fandens
sorte kappe...
| 
| 
