På en tredjerangs kafe på Løkka
der satt barmfagre damer og trøkka
med krøllspenner som antenner
glante ut gjennom grå persienner.
Ut på gata et kor stod og gnålte
mens de fagre satt inne og skålte,
hørte sangen- kjente trangen
gikk ut for å høre bjelleklangen.
Alle damer i by'n kom i vindu
både neger, kineser og hindu.
Så virile, så habile
at de straks kjente seg så fertile.
For når bjelleklang-stemmene runger
med vibrato i herrenes tunger
Mens de sjunger- skriker unger
Lyden kom i fra deres punger!
Hele publikum gikk så av hekta
at polisen til slutt koret nekta.
Amputerte, arresterte
men straks mannskoret seg transponerte.
Ja, nå står de og synger i haven,
med bandasjer i lyse oktaven
Sine sanger- bøyd i anger
det vil aldri mer bli BJELLEKLANGER!
| 
| 
